138 Storskarv ved Mjær

Storskarv (Phalacrocorax carbo) er en dykkende trekkfugl med et vingespenn på mellom 130-160 cm. Hannen er større enn hunnen med en lengde på 80-100 cm, veier den omkring 1,8-2,8 kg. Den har sort fjærdrakt med et lite innslag av hvite fjær her og der. Nebbet er grått, bortsett fra nebbroten som er gul. Overnebbet er bøyd nedover i en spiss over undernebbet. Storskarven har en prydfjær som svakt reiser seg i nakken.

Bilde 1 – Storskarv som tørker vingene sine etter dykk. Skarvens fjærdrakt trekker til seg vann, i kontrast med fjærdrakten til andre dykkere, som vanligvis er vannavstøtende. Det er 2 par som hekker i midtre og nordre del av Mjær. Dette bildet er fra Våg. Foto: Rita Nyquist, Juli 2021.

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) har i perioden 1995, 2000 og 2010 utført observasjoner ved Mjær og resultatene var:
«Tre observasjoner av enkeltindivider er på samme nivå som i 2000. Det ble da gjort tre observasjoner av til sammen fire individer. Arten ser dermed ut til ikke å vise noen økning ved Mjær i motsetning til mange andre steder i innlandet de senere årene.»

Storskarven har korte bein som sitter langt bak på kroppen og er et typisk kjennetegn for de fleste gode dykkerartene. Føttene er mørke og har svømmehud mellom tærne. Den bakerste tåa er lang og vender innover, et karakterisk trekk for dykkere. Reiret bygges av pinner og kvist og blir plassert i berghyller eller trær. De lyseblå eggene legges i et kull på 3-4 egg og rugetiden er på ca. 27-29 dager. Etter klekkingen blir ungene i reiret i opptil 50 dager før de forlater det.

Bilde 2 – Storskarv svømmer dypt i vannet, men den er en dyktig dykker etter fisk og kan dykke dypt, opptil 65 meter. Storskarven er en dyktige flyger og imponerer både på høyde og fart. De kan stige opp mot 1500-2000 meter på like under 15 minutter. Foto: Tom Dyring.

Storskarven hører du mest på hekkeplassen. Den har grove, vibrerende “hahahahaharo” og dype, kneppende og knirkende lyder.

DYRELYDER 🦆🦫

Hør lyden av Storskarv her:

Fra fugleportalen Fuglevennen står det mye informasjon om hvor fuglen Storskarv er observert, statistikk og bilder fra fuglevenner i Norge.

MOBILAPPER 🌳🌺
Dersom du er interessert i å lære mer om Fauna og Flora når du er ute på tur her i Ytterbygda, kan jeg anbefale deg å laste ned en app som du kan bruke for å artsbestemme planter og dyr du tar bilder av.
Mobilappen heter Artsorakelet og kan lastes ned for Android telefoner her eller for iPhone her.
LINKER & REFERANSER 🔗↗️

Informasjonen på denne siden er skrevet og satt sammen av forskjellige referanser gjengitt i linkene under her.
↗️ Enebakk Avis (03.09.2020) – Dette er Enebakks kommunefugl … (PDF her)
↗️ Enebakk Avis (29.07.2020) – Bekymret over koronapress på våtmarksfugler … (PDF her)
↗️ Enebakk Avis (17.08.2019) – Oppfølging av klima- og miljøplan 2019-2023
↗️ NIBIO (02.02.2020) – Våtmarkene – oaser for fugler og insekter
↗️ Miljødirektoratet (13.12.2012) – Nordre Øyeren naturreservat i Enebakk, Fet og Rælingen .. (PDF)
↗️ NOF (01.11.2010) – Vannskikjøring på Mjær – Konsekvenser for fuglelivet … (PDF)
↗️ Siste sjanse (01.03.2006) – Viltkartlegging i Enebakk kommune … (PDF)
↗️ NOF (15.10.2000) – Vannskikjøring på Mjær og konsekvenser for fuglelivet … (PDF)
↗️ Grøntplan for Tangenelva – Hjemmeside med info for Tangenelva
↗️ BirdID Nord University – Storskarv (Phalacrocorax carbo)

RELATERTE TAVLER 🔗➡️

Her er listen med andre relaterte tavler. Da kan du lett manøvrere deg frem til andre tavler med tilvarende tema.
➡️ 123 Kattugle ved Tangenelva
➡️ 133 Våtmarkdeltaet Mjær
➡️ 134 Gråhegre ved Mjær
➡️ 135 Fiskeørn ved Mjær
➡️ 136 Toppdykker ved Mjær
➡️ 137 Enkeltbekkasin ved Mjær
➡️ 141 Sangfugler ved Tangenelva
➡️ 143 Sivspurv ved Mjær
➡️ 144 Rørsanger ved Mjær
➡️ 145 Vipe ved Mjær
➡️ 146 Fossekall i Tangenelva
➡️ 156 Svaner ved Mjær
➡️ 161 Makrellterne ved Mjær/Våg
➡️ 162 Strandsnipe ved Mjær
➡️ 163 Stokkand i Våg
➡️ 165 Sivsanger ved Våg
➡️ 193 Kanadagås
➡️ 197 Lappugle ved Bråtan