136 Toppdykker ved Mjær

Toppdykker (Podiceps cristatus) er den største dykkeren i dykkerfamilien observert i Norge, og veier mellom 600-1500 g. Lengden på en voksen er 46-61 cm. Undersiden er hvit, mens oversiden er gråbrun. Den ikler seg en markert halskrave i svartbrunt, med en svart, todelt topp om sommeren.

Bilde 1 – Et Toppdykkerpar knyttes sammen gjennom en fascinerende kurtise med ulike
positurer som fotografene elsker å ta bilder av. Her bygges det reir. Foto: Magne Berg.

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) har i perioden 1995, 2000 og 2010 utført observasjon og resultatet var:
«Minimum to par gjennomførte vellykket hekking. Par med kull ble observert i nord og midtre deler av vannet. I tillegg ble voksne fugler sett i de midtre og sørlige deler. Observasjon ble gjort av arten i 1995, mens et par hadde tilhold i sør uten at det var noen tegn til hekking i 2000. Arten viser dermed en positiv utvikling i Mjær.»

Bilde 2 – Toppdykker legger 3-6 egg som ruges av begge kjønn i ca. 28 dager. Ungene blir flygedyktige etter 10-11 uker. Foto: Magne Berg.

Toppdykkeren er utbredt over det meste av Eurasia. I Norge var antall hekkende par 300–500 i 1994, og etter det har bestanden holdt seg på samme nivå og hekker hovedsakelig på Østlandet og Jæren. Reiret består av vannplanter og plasseres flytende eller i vannkanten av ferskvann og den er en trekkfugl, men noen overvintrer langs kysten. Den spiser fisk, krepsdyr og insekter. Arten er rødlistet som NT (Nær truet) i Norge.

Lyden av en Toppdykker er inneholder latteraktige sekvenser med nasale grynt, rullende nasale “trrrrrræ” og nebbklapring.

DYRELYDER 🦆🦫

Hør lyden av Toppdykker her:

Fra fugleportalen Fuglevennen står det mye informasjon om hvor fuglen Toppdykker er observert, statistikk og bilder fra fuglevenner i Norge.


MOBILAPPER 🌳🌺
Dersom du er interessert i å lære mer om Fauna og Flora når du er ute på tur her i Ytterbygda, kan jeg anbefale deg å laste ned en app som du kan bruke for å artsbestemme planter og dyr du tar bilder av.
Mobilappen heter Artsorakelet og kan lastes ned for Android telefoner her eller for iPhone her.
LINKER & REFERANSER 🔗↗️

Informasjonen på denne siden er skrevet og satt sammen av forskjellige referanser gjengitt i linkene under her.
↗️ Enebakk Avis (03.09.2020) – Dette er Enebakks kommunefugl … (PDF her)
↗️ Enebakk Avis (29.07.2020) – Bekymret over koronapress på våtmarksfugler … (PDF her)
↗️ Enebakk Avis (17.08.2019) – Oppfølging av klima- og miljøplan 2019-2023
↗️ NIBIO (02.02.2020) – Våtmarkene – oaser for fugler og insekter
↗️ Miljødirektoratet (13.12.2012) – Nordre Øyeren naturreservat i Enebakk, Fet og Rælingen .. (PDF)
↗️ NOF (01.11.2010) – Vannskikjøring på Mjær – Konsekvenser for fuglelivet … (PDF)
↗️ Siste sjanse (01.03.2006) – Viltkartlegging i Enebakk kommune … (PDF)
↗️ NOF (15.10.2000) – Vannskikjøring på Mjær og konsekvenser for fuglelivet … (PDF)
↗️ BirdID Nord University – Toppdykker (Podiceps cristatus)

RELATERTE TAVLER 🔗➡️

Her er listen med andre relaterte tavler. Da kan du lett manøvrere deg frem til andre tavler med tilvarende tema.
➡️ 123 Kattugle ved Tangenelva
➡️ 133 Våtmarkdeltaet Mjær
➡️ 134 Gråhegre ved Mjær
➡️ 135 Fiskeørn ved Mjær
➡️ 137 Enkeltbekkasin ved Mjær
➡️ 138 Storskarv ved Mjær
➡️ 141 Sangfugler ved Tangenelva
➡️ 143 Sivspurv ved Mjær
➡️ 144 Rørsanger ved Mjær
➡️ 145 Vipe ved Mjær
➡️ 146 Fossekall i Tangenelva
➡️ 156 Svaner ved Mjær
➡️ 161 Makrellterne ved Mjær/Våg
➡️ 162 Strandsnipe ved Mjær
➡️ 163 Stokkand i Våg
➡️ 165 Sivsanger ved Våg
➡️ 193 Kanadagås
➡️ 197 Lappugle ved Bråtan