133 Våtmarkdeltaet Mjær

Deltaet som er dannet fra Tangenelva gjennom flere hundre år er en viktig oase for mangfoldet i området rundt Mjær. Våtmarker har ofte en rik flora og fauna og planter, fugler, insekter og dyr er helt avhengige av våtmark som sikrer biologisk mangfold.

Våtmark har særlig betydning for ulike arter av trekkfugler. Under vår- og høsttrekket fungerer disse næringsrike områdene som viktige rasteplasser der fuglene kan fylle energilagrene før trekket videre. Om sommeren er områdene hekke- og myte-områder. Mange arter myter (feller) fjærene før de tar fatt på høsttrekket. Arter som ender og gjess feller alle svingfjærene samtidig og mister da flygeevnen i flere uker, inntil de nye fjærene vokser ut. Denne perioden er fuglene svært sårbare og holder seg gjerne skjult i våtmarksområder eller langt fra land. Mange våtmarker er også viktige overvintringsområder, spesielt i sørlige strøk. Den økologiske funksjonen til våtmarksområder kan derfor ikke understrekes nok. Arealene er ofte små, men brukes av fugler langt utover selve arealet. Svaler og ulike småfugler fanger insekter til sultne små, og under høst- og vårtrekket får våte områder besøk av utallige gjester langveisfra. Det er i våtmark fuglene samles. Her er det mat og ro.

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) har utarbeidet et informasjonsskriv om hvor viktig det er å ta vare på fuglelivet i naturen. De har tildelt en fugl til hver av kommunene i Oslo og Akershus som er truet i sitt område for å belyse kravet om vern. Enebakk kommune har blitt tildelt Fiskeørn pga. dens hekking i Mjær og Øyeren.

Norsk Ornitologisk forening skriver:
Naturindeksen for Norge viser en jevn nedgang i økologisk kvalitet for våre våtmarker siden 1990. Vi har ingen helhetlig kunnskapsystem for myr og våtmark, slik vannforskriften er det for innsjøer og forvaltningsplaner er det for havområder.

Stortinget arbeider med å revidere forskriften om nydyrking, slik at også hensynet til klima blir gjenspeilet, inkludert vurdering av et forbud mot nydyrking. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har beregnet at utslipp fra dyrket myr tilsvarer ca. 1,9 mill. tonn CO2 i året, at dette utgjør ca. 28 % av landbrukets klimautslipp. Et stopp i disse utslippene vil være er et viktig tiltak, både for klima og naturmangfold.

Videre vurderer Stortinget en merking av hagejord basert på torv fra myr, samt se på konsekvensene av en utfasing av torv i jordprodukter. Arbeidet må starte så raskt som mulig, samtidig som bærekraftige alternativ arbeides frem. Torvmyrene våre kan dermed gå tryggere tider i møte.

Viktige fuglområder skal sikres bedre gjennom vern. Det har Stortinget bestemt, og IBA-områder (Important Bird and Biodiversity Areas) og utvidelse av Ramsarområder blir prioritert. Men vern av noen våtmarkarealer er ikke nok. Vernet må være omfattende. For bløtbunnområder med stor betydning for lokale og tilreisende fugler må alt av resterende areal bevares. Elvedeltaer og mudderfjærer som ikke blir inkludert av vern etter naturmangfoldloven må likevel ivaretas på lang sikt, for eksempel gjennom statlige retningslinjer.

Med andre ord er vi langt fra mål, selv om lovnadene er mange og fromme. Miljødirektoratet skriver på sine hjemmesider at de har som mål å restaurere minst halvparten av Norges ødelagte våtmarker innen 2020. Innen tre-fire år! Vi tror ikke på mirakler, men NOF skal være en pådriver for at festtalene manifesterer seg i det virkelige liv. Vi skal passe på at norsk miljøforvaltning oppfyller internasjonale forpliktelser gjennom Biomangfoldkonvensjonen, og Aichi-målene som vi har sagt ja til å følge.

Våre medlemmer har gjennom kartleggingsarbeid og innspill vært med å sikre utallige våtmarker over hele Norge. Likevel er det ingen grunn til å hvile på gamle bragder. Arealpresset er større en noen gang, og ulike typer våtmark har ikke den statusen i forvaltningen den fortjener. Fortsatt bygges den aller viktigste naturen fortløpende ned her til lands.

Situasjonen på verdensbasis
Våtmark er den naturtypen som forsvinner hurtigst i verden. 64 % av verdens våtmarker er borte etter 1900. Nå må vi ta vare på resten og starte restaureringsarbeidet. Verst har utviklingen vært i Asia. Tidevannområder i Kina og Korea er under sterkt press, og utbygginger til blant annet landbruk og akvakultur ødelegger hurtig denne umåtelig viktige naturen. I Gulehavet har 65 % av tidevannområdene forsvunnet de siste 50 årene, og de gjenværende områdene forsvinner raskt.

MOBILAPPER 🌳🌺

Dersom du er interessert i å lære mer om Fauna og Flora når du er ute på tur her i Ytterbygda, kan jeg anbefale deg å laste ned en app som du kan bruke for å artsbestemme planter og dyr du tar bilder av.
Mobilappen heter Artsorakelet og kan lastes ned for Android telefoner her eller for iPhone her.

LINKER & REFERANSER 🔗↗️

RELATERTE TAVLER 🔗➡️