129 Viksaga

Godseier Carl Gulbranson (1831-1910) fra Vik hovedgård – som med sine nesten 40.000 mål skog fordelt på Rausjø og Viksåsen satte opp en egen sag for å kunne tjene mest mulig penger på eksport av plank til kontinentet. Disse store skogeierne ble kalt for “plankeadelen“.

På 1600-tallet var trelasthandelen i sterk vekst her i landet. Etterspørselen var stor i Vest-Europa og eksporten, særlig til Holland, foregikk fra steder langs Sørlandskysten og i Oslofjord-området. Helt fram til tiden omkring første verdenskrig var disse sagene i forskjellige Christianiaborgeres eie, og kjøpstadsprivilegiene (1622) innebar at trelasthandelen var forbeholdt byens grosserere og patrisiere, som også eide de tilhørende jord- og skogeiendommene. De ble maksimalt utnyttet men tømmerdriften førte mye annen virksomhet med seg. I tillegg til hogst og fløting og kjøring av skurlasten var det transport av plankene til Christiania, der fortjenesten havnet hos “plankeadelen“.

Den opprinnelige Viksaga ble demontert i 1950. Noe av utstyret ble tatt med videre da nytt saghus ble oppført på oversiden av Vik gård, som man ser på bildet fra 1954. Før lå den omtrent der toaletthuset på badeplassen ved Våg ligger i dag.

Johan Martin Østvåg (1924-2009) var bonde og skogsarbeider og jobbet med hest og vogn og fraktet tømmer til Viksaga i 12 vintre. Som pensjonist begynte han på livsverket sitt med å gjenskape Viksaga i en miniatyrutgave av bjerk og svartor. Han holdt på i 5 år i låven sin før det var laget ferdig. 37 arbeidere – ingen like og alle med personlige trekk, hester, redskap og bygninger ble laget ned til den minste detalj og i riktig målestokk. Prosjektet stod ferdig i 1999 og Johan overrakte prosjektet til Enebakk kommune og kultursenteret i Kirkebygda.
Johan fikk Enebakk kommunes kulturpris for dette arbeidet i 2004.

Utstillingen er permanent og skoleklasser og andre foreninger har turer til kultursenteret i Kirkebygda etter avtale.

ARKEOLOGISKE FUNN:🦕🔎

GAMLE AVISOPPSLAG 🗞📰

LINKER & REFERANSER 🔗↗️

RELATERTE TAVLER 🔗➡️