Det geologiske grunnfjellet i Ytterbygda kan deles opp i to hoveddeler hvor Granittisk Gneis er hovedbestanddelen. Men det er en rygg av Amfibolitt som er stedvis migmatittisk* med Diabas/Gabbro. Det er denne som har skapt det sorte fjellet som du kan se i krysset mellom Fjellveien og Revefaret. Her følger litt informasjon om geologi og våre bergarter.
Migmatittisk
Metamorf bergart eller omdannede bergarter blir dannet når en eller flere bergarter blir utsatt for høyt trykk, temperatur og/eller kjemisk påvirkning. Bergartene smeltes ikke, men blir omdannet og mineralene vil bli helt eller delvis omkrystallisert. Den har hatt en metamorfose på fagspråket.
Utenfor Oslo har basalt blitt omdannet til amfibolitt/diabas som vi har i området vårt i Våglia. Diabas er en finkornet, hard og magmatisk steinsort som opptrer i steiltstående ganger.
Her kommer litt fagkunnskap hentet fra Store Norske Leksikon.
Magmatiske bergarter
Magmatiske bergarter, også kalt eruptive bergarter, størkningsbergarter eller smeltebergarter, er størknet av en smeltemasse. Er de dannet dypt under Jordens overflate, blir de grovkrystallinske og kalles dypbergarter. Er de størknet på sprekker eller spalter nærmere overflaten, blir de mer finkornete og kalles gangbergarter. Dersom de har flytt ut på overflaten og størknet der, kalles de lava– eller dagbergarter.
Basalt
Basalt er en mørk, finkornet lavabergart som hovedsakelig består av kalsiumrik feltspat (plagioklas) og pyroksen (augitt). Mindre mengder olivin eller kvarts kan også forekomme. Basalt er den mest utbredte lava på Jorden, og kjennes fra nåtiden så vel som fra tidligere jordperioder.
Diabas
Diabas, mørk, hard og finkornet bergart som opptrer i steiltstående, gjennomskjærende ganger eller sjeldnere i såkalte sills (lagganger som følger lagdelingen i en bergart, oftest flattliggende). Kjemisk og mineralogisk svarer diabas til basalt og gabbro, med hovedmineraler plagioklas og pyroksen (augitt). I mindre mengder kan kvarts, olivin, nefelin eller hypersthen forekomme. Strukturen er ofte ofittisk (også kalt diabasstruktur), det vil si at plagioklaslister danner et nettverk med pyroksen i mellomrommene. Diabasporfyritt har store strøkorn av plagioklas.
Granitt
Granitt er en svært vanlig magmatisk dypbergart. Den er grovkornet, og består i hovedsak av mineralene kvarts, kalifeltspat (ortoklas- eller mikroklinperthitt) og natriumrik plagioklas.
Gabbro
Gabbro, en stor gruppe av mørke dypbergarter, som gjerne er grovkornede. Hovedmineralet er en kalsiumrik plagioklas (anortitt-innhold høyere enn 50%, til forskjell fra dioritt; se magmatiske bergarter). De forskjellige varietetene av gabbroene klassifiseres etter innholdet av de mørke mineralene augitt, hypersthen, hornblende og olivin (se tabell nederst). Mindre mengder kvarts eller kalifeltspat kan forekomme i enkelte gabbroer. Av bimineraler opptrer særlig apatitt, magnetitt og ilmenitt. I saussurittgabbro er plagioklasen omdannet til en blanding av albitt og zoisitt (saussuritt), og pyroksenen til amfibol (uralitt). Noen gabbroer har såkalt ofittisk struktur med listeformet plagioklaskorn som er helt eller delvis innesluttet i pyroksen. Lavabergarter som tilsvarer gabbro i sammensetning, kalles basalt. De tilsvarende gangbergarter er diabas eller doleritt.
Metamorfe bergarter
Metamorfe bergarter er dannet ved omvandling av andre bergarter, ved et annet trykk og annen temperatur (oftest høyere) enn opprinnelig. Metamorfosen kan bestå i omkrystallisering uten endring av den kjemiske sammensetningen, som når kalkstein går over til marmor, eller ved endringer i den kjemiske sammensetningen, enten ved at stoffer fjernes eller ved at de tilføres (metasomatose). Blir omvandlingen så sterk at bergartenes karakter utviskes, får man migmatitter, blandingsbergarter.
Amfibolitt
Amfibolitt, mørk grønnlig, metamorf bergart som hovedsakelig består av plagioklas og hornblende (amfibol). Amfibolitt blir dannet ved metamorfose av basiske bergarter som gabbro, basalt og kalkrike sedimenter, eller ved metasomatose av kalkstein. Bergarten er alminnelig i Norge.
Gneis
Gneis er en stor gruppe middels- til grovkornede metamorfe bergarter med båndet struktur, dannet ved regionalmetamorfose. Sammensetningen er ofte granittisk til granodiorittisk, gjerne med mørkere lag. Gneis inneholder i typisk utvikling lyse bånd, striper eller linser som hovedsakelig består av mineralene feltspat og kvarts, og de mørke bånd som overveiende består av glimmermineraler og amfiboler som ligger parallellorientert (se foliasjon). Det finnes overganger både til massive, granittiske bergarter og til mer finkornede, skifrige bergarter. Gneis kan dannes fra sedimentære bergarter og kalles da paragneis, eller fra magmatiske bergarter (ortogneis).
Steinalderredskaper
Disse bergartene og spesielt Diabas/Grønnstein ble mye brukt i steinalderen for å lage økser og annet redskap da den var hard og finkornet. Den var da lett å forme. Steinalderfolket hentet trolig diabas fra fjellsprekker og ganger i nærheten av der de bodde.
Her er et utsnitt fra: “Kulturhistorisk Vegbok. Tema; Den gløymde soga”, Side 28 som finnes online på Nasjonalbiblioteket. (Du kan lese fra boka i link under.)
GRØNSTEINFOLKET I SUNNHORDLAND
Ytst i Bømlo kommune, nordvest for Espevær, ligg Hespriholmen. Den som fer framom i båt, vil i den stupbratte vestveggen leggja merke til ei flat hylle nokre meter oppe i berget. Dette såret i berget kjem ikkje av naturkreftene. Det er menneskeverk. Her tok sunnhord lendingane til med bergverksdrift for meir enn 8000 år sidan. Heile Hespriholmen er av grønstein, av eit særskilt tett og seigt slag som lett kan formast til gode økseemne. Kvaliteten var så god, at folk sette livet på spel for å få fatt i han. I opne båtar har dei teke seg fram til den vesle holmen, brote laus stein og lasta om bord i skrøpelege skinnfarkostar. Så rodde og padla dei seg fram, dei 4-5 kilometerane inn til Vespestadvågen og Langevågen, som den tid hang i hop og delte det sørlegaste Bømlo i to. I markene her, på Vespestad og Eide, Voll og Hovland vrimlar det med hoggeplassar. Her sat steinalderfolket og hogg seg øksar av båtlastene frå Hespri holmen. Det var stor etterspurnad etter desse øksane, og grønsteinbrytinga i Hespriholmen varte ved i meir enn 4000 år. Kunnskapen om den utifrå gode grønsteinen har vorte levert vidare frå mann til mann gjennom minst 130 ættleder. Øksane frå Hespriholmen har vorte spreidde vidt omkring, men mest i dei ytre delane av Hordaland og Rogaland. Frå Sogn og nordover, og frå Agder og austover, var andre økseråstoff i bruk, særleg diabas. Grensene mellom grønstein- og diabas-områda er så markerte og endra seg så lite over tid, at ein kan vera freista til å tolka dei som territoriegrenser mellom ulike «folk». Og i Sunnhordland budde «grønsteinfolket».
ARKEOLOGISKE FUNN 🦕🔎
Privat bruk av metallsøker
“En god rolleforståelse og et godt samarbeid mellom private metallsøkere og forvaltningen, er en forutsetning for at privat metallsøking kommer forskningen og fellesskapet til gode. Dette forutsetter tydelige retningslinjer som sørger for en enhetlig forvaltning i tråd med dagens lovverk.” Les regelverk her.
GAMLE AVISOPPSLAG 🗞📰
Her følger noen gamle avisoppslag som handler om denne tavlen eller tavlens tema. For å spare plass, er bildet klippet og limt for å komprimere relevant innhold.
LINKER & REFERANSER 🔗↗️
Informasjonen på denne siden er skrevet og satt sammen av forskjellige referanser gjengitt i linkene under her.
↗️ Store Norske Leksikon SNL – #Bergarter
↗️ Norges Geologiske Undersøkelse NGU – Geologisk kart over Norge – 1:250000 Oslo … (Ekstern PDF fil)
↗️ Nasjonalbiblioteket – Kulturhistorisk vegbok: Hordaland – Grønsteinfolket i Sunnhordland (Online bok)
↗️ Riksantikvaren – Privat bruk av metallsøker … (PDF her.)
↗️ Metallsøker.no – Retningslinjer for metallsøking i Norge …
RELATERTE TAVLER 🔗➡️
Her er listen med andre relaterte tavler. Da kan du lett manøvrere deg frem til andre tavler med tilvarende tema.
➡️ 030 Plasser og bruk av Vik
➡️ 074 Vik Steinalderboplass
➡️ 122 Steinalderøkser
➡️ 188 Kvartsårer i Diabas