185 Ørret i Våg

Ørret (Salmo trutta) er en fiskeart i laksefamilien, og er den arten med flest forskjellige navn av våre ferskvannsfisker. Ørret eller Aure er de mest vanlige, men bekkeørret, bleke, byrting, kjøe, kludd, kræde, sjøblanke, sjøørret og strending, blir den også kalt.

På grunn av ulikt levevis, skiller man ofte mellom ferskvannsørret og sjøørret, men all ørret forplanter seg i ferskvann, og regnes dermed som ferskvannsfisk. Ørret er på mange vis ganske lik laks. Stor ørret skiller seg fra laks særlig ved en noe kraftigere kroppsbygning, en høyere halerot, flere (oftest 13–15) skjell i en skrålinje fra fettfinnen ned til sidelinjen og flere flekker på sidene. Små ørret skiller seg fra små laks ved å ha en mindre innskåret halefinne, en lengre overkjeve som når til litt bakenfor pupillen og ved å ha en rød rand bakerst på fettfinnen. På grunn av den smalere haleroten og de stivere strålene i halefinnen kan man «lett» holde en stor laks opp ned med et tak rundt haleroten. Dette er vanskelig med ørret. Ørreten er dessuten gjennomgående mindre enn laksen, selv om individer unntaksvis kan nå en størrelse av 15 kilogram og derover. Lengden er da ca. én meter.

I Norge brukes navn som bekkørret, sjøørret eller elveørret. Genetisk sett er disse så godt som identiske, og en kan kalle disse variantene for «økologiske varianter». Det er fordi det er leveområdet som bestemmer hva ørreten blir definert som. I små bekker heter den bekkørret, i innsjøer heter det innsjøørret. På fjellet blir den kalt fjellørret. Noen bruker også begrepet brunørret, ofte er dette for å skille den fra sjøørret. Sjøørret blir brukt om ørreter som potensielt kan vandre ut i sjøen, og all ørret som blir fanget i saltvann blir kalt sjøørret.  Dette blir også kalt for anadromt levevis. Anadrom betyr at den gyter i ferskvann (alle ørreter gjør det), men vandrer ut på næringssøk i saltere vann. I mange sjøørretelver finnes anadrom og stasjonær ørret om hverandre, uten noe klart skille. Det er heller ikke så lett å se forskjell på disse, selv om mange hevder det motsatte! Analyser av øresteinene (otolitter) gir et sikrere svar. De ørretene som vandrer ut i sjøen holder seg som regel i nærheten av oppvekstelva.

Arten finnes naturlig i hele Norge under marin grense, samt i vassdrag den kan vandre opp i. Vår ørret har sin naturlige utbredelse i Europa. I resten av landet er den utsatt, og den blir fremdeles utsatt i stort antall hvert år, på grunn av dårlige gyteforhold etter vassdragsreguleringer, sur nedbør, tynne bestander, eller uten grunn i det hele tatt. Det er verdt å nevne at det er strengt forbudt å sette ut ørret (og fisk generelt) uten tillatelse fra Fylkesmannen. Utsatt fisk kan utrydde bestander av andre organismer som for eksempel salamandere, eller føre med seg uønskede sykdommer og parasitter. Det spiller liten rolle om det har vært fisk i vassdraget tidligere. Arten forekommer i så godt som alle land i Europa, så vel som i de nærmest tilstøtende deler av Asia og Afrika.

I en rekke bestander av innsjølevende ørret, blir en stor del av individene forholdsvis store (opptil 20 kg). Slike bestander kalles storørret og finnes for eksempel i Mjøsa (den såkalte hunderørreten som gyter i Gudbrandsdalslågen; men også andre av tilløpselvene til Mjøsa huser storørret), Tyrifjorden og Randsfjorden. Storørreten får en kraftig vekstforbedring etter utvandring fra elv til innsjø som følge av at de starter å spise fisk. Både i Mjøsa og i Tyrifjorden er fisken krøkle den viktigste byttefisken for ørreten i den første fasen den lever i innsjøen. Mange storørretstammer er sterkt truet av blant annet vassdragsreguleringer, sur nedbør og overbeskatning.

All ørret, også sjøørret, formerer seg bare i ferskvann. Gytingen skjer vanligvis i elver eller bekker. Hunnen velger seg et område med egnet grus der den graver en gytegrop. Her legges eggene, mens hannene konkurrerer om å befrukte dem. Etter at eggene er befruktet graver hunnen en ny grop oppstrøms, noe som gjør at eggene nedstrøms blir dekket av grus. Eggene ligger dermed beskyttet under grusen til de klekker. Selv om de fleste bestander av ørret som gyter på rennende vann, så finnes det endel bestander som også gyter i innsjøer.

Gytetiden er oftest i september–oktober, men foregår unntaksvis så seint som i desember–januar. Tidspunktet er avhengig av vanntemperaturen. De befruktede eggene klekkes først om våren eller ved slutten av vinteren. Den nyklekte yngelen lever nede i grusen til plommesekken er brukt opp. Deretter graver den seg opp fra grusen og starter livet som en frittlevende liten ørret (ofte kalt parr). Den etablerer territorier og konkurrerer slik om plass og mat med artsfrendene i området.

Ørreten spiser alt – fra store og små krepsdyr til vann- og landinsekter, mark og snegler, til fisk og artsfrender. Til og med gnagere har blitt observert i magen. Hovednæringen til den unge ørreten kalt parr, er ulike former for drivende insekter. Etter hvert som de blir større, utvides dietten til å omfatte småfisk også.

Ørreten i rennende vann er oftest forholdsvis mørk av farge og med mange svarte og røde flekker på sidene. I tillegg har den mørke merker på sidene som oftest kalles parr- eller fingermerker. Denne variasjonen i fargespill langs kroppsiden, gjøre at små ørret kan være meget vanskelig å se i bekken eller i elva.

Når den lille ørreten når en størrelse på mellom 10 og 20 centimeter, og en alder av 2–5 år, vandrer den nedstrøms og ut i en innsjø, eller ut i sjøen. Generelt kaller vi dem da smolt. Utvandringen skjer oftest på våren, men en del vandrer også ut om høsten. Smolten har fått en mer langstrakt form og en mer sølvglinsende farge. Dersom de vandrer til havs får de en tydelig sølvglinsende farge, og får navn sjøørret. De som vandrer til en innsjø, kan de få en form som likner sjøørret, men i mange innsjøer fortsetter ørreten å ha tydelige farger og prikker.

Ørret er den mest populære sportsfisken i Norge, både i salt- og ferskvann. Den kan fiskes med det meste, av de fleste, og på de aller fleste steder. Den største sportsfiskefangede ørreten veide 15,3 kilo og ble tatt i Mjøsa i 1981. Høyeste registrerte alder er 38 år.

FISKETYPER I VÅG 🐠🐟

Artsfiske i Norge

Norske artsfiskere har en egen nettportal der man kan registrere sine fangster. I utgangen av 2023 er det Gjermund Nomeland fra Kristiansand som har norgesrekorden i antall forskjellige arter i Norge, med 154 arter totalt fisket i ferskvann og saltvann.

Enebakkingen Daniel Andre med sin 13 plass, er altså blant dem som har fått flest forskjellige fiskearter på stang (140) i Norge. I tabellen under kan du se den største ørreten han har fisket.

Art	Vekt	Lengde	Medalje	Dato	Sted	Metode/agn
Ørret	3190,00 gr	–		28.04.2011	Stryn	Dorging/møresilda
Ørret	1100,00 gr	47,00 cm	–	08.06.2017	Ytre Enebakk	Spinnfiske

Inne på artsfiske.com kan man se Daniel Andre sin rekord av ørret.

---

FISKE OG SPISE 🎏🍛

MOBILAPPER 🌳🌺

Dersom du er interessert i å lære mer om Fauna og Flora når du er ute på tur her i Ytterbygda, kan jeg anbefale deg å laste ned en app som du kan bruke for å artsbestemme planter og dyr du tar bilder av.
Mobilappen heter Artsorakelet og kan lastes ned for Android telefoner her eller for iPhone her.

LENKER & REFERANSER 🔗↗️

RELATERTE TAVLER 🔗➡️