026 Hjulmakerverksted museum

I perioden mellom 1906 til 1965 drev Aksel Bråten hjulmakerverksted ved Tangenelva. Bygningen ble etter hvert farlig råtten og adgang nektet. Etter noen år bestemte kommunen at huset skulle brennes, noe brannvesenet gjorde i 1968. Alt verktøy og utstyr ble tatt vare på og hjulmakerens sønn bygde et nytt hus i Borgveien i Våglia hvor utstyret ble utstilt i noen år.

Verkstedet ble gitt i gave til Enebakk kommune av tidligere eier Egil Thoresen i 2008 mot at historielaget driftet dette. Driftsavtale mellom EHL og Enebakk kommune ble inngått i 2009 og inventar ble kartlagt. Det er avtalt at Aksel Bråten hjulmakerverksted skal gjenoppføres på sin opprinnelige plass langs Tangenelva og plantegninger for dette er godkjent.

Hjulmakeryrkets utvikling
Det eneste spor en mener å ha etter en hjul- og vognmaker er fra en gård i Tønsbergtraktene rundt 1362. Gården kaltes Kartar busin som stammer fra ordet Kartr som betyr kjerre. Dette kan tyde på at en hjul- og vognmaker hadde bosted der. I siste halvdel av 1500-tallet omtales en mann i Bergen som hjulmaker, men første gang en mann er innført som hjul- og vognmaker er i Bergens borgerbok datert 1828.

Hjulmaker, hjul- og vognmaker, utøver av eget håndverksfag i Norge fra midten av 1500-tallet. Mange hjulmakere laget også hjul til møller og sagbruk. Vogner og sleder kunne bli utstyrt med fine arbeider i treskurd, og ikke sjelden var det bilthuggere (billedskjærere) som ble vogn- og hjulmakere. Noen hjulmakere kunne gjøre andre deler og redskaper av tre, som skjæker, sleder og vogner.

Fra 1800-tallet da det ble større trafikk etter landevegene, ble det mye å gjøre for denne yrkesgruppa. Somme bygdelag hadde forholdsvis mange hjulmakere, på den måten at det var en lokal spesialitet.

De små hjulmakerverkstedene forsvant gradvis i løpet av 1900-tallet. Én årsak var at hjul ble masseprodusert i industrien, som på Moelven Brug. En annen var at fabrikker i større grad begynte å produsere hele kjøretøy og redskaper. Nesten helt slutt på håndverket ble det da gummihjula kom på markedet. På 2000-tallet er det imidlertid noen få norske hjulmakere som holder stand.

Den første tiden etter at bilene kom, fikk hjulmakere og vognmakere nye oppgaver, og etter hvert fikk yrket betegnelsen hjul- og karosserimaker. Nå er karosserimaker eget lærefag, mens hjulmakerfaget bare holdes i hevd av noen meget få utøvere. Det er i Norge ingen offentlig godkjent opplæring i faget (2005).

ARKEOLOGISKE FUNN 🦕🔎

GAMLE AVISOPPSLAG 🗞📰

LINKER & REFERANSER 🔗↗️

RELATERTE TAVLER 🔗➡️