Du har sikkert hørt vakker fuglesang om du har gått på stien mellom Vestby bru og Tangen bru, spesielt i den nedre delen etter Steinkistedammen. Her er det mye løvskog med blanding av gamle og nye trær. Dette er en glimrende biotop for blant annet sangfugler som spiser insekter fra kratt, råtne trær og kjerr.
Dersom du er heldig kan du kanskje høre sangfugler som synger vakre strofer i kratt og tretopper langs Tangenelva. Møller, Munk og Nattergal er alle bekreftete observasjoner i løvskogen her.
Møller (Sylvia curruca) tilhører sangerfamilien og er den minste av artene i den tallrike slekten sylvia, som teller i alt 30 arter og hører til i sangerfamilien (sylviidae). Seks underarter anerkjennes, hvorav nominatformen hekker i deler av Skandinavia og Norge for øvrig.

Munk (Sylvia atricapilla) er en art i den tallrike slekten Sylvia, som inngår i sangerfamilien (sylviidae). Arten består som fem underarter, hvorav nominatformen hekker i deler i Norge. På våre breddegrader regnes munken som en langdistansetrekkfugl, mens den er enten kortdistansetrekkfugl eller standfugl på sørligere breddegrader.

«Munken er en ganske vanlig art i løvskog med god undervegetasjon i Sør-Norge. I våre tre nordligste fylker er den derimot mer sparsomt utbredt. Når munken kommer tilbake fra overvintringsområdene i mai starter hannene med å etablere territorium. I løpet av juni har de fleste parene lagt egg. Allerede i midten av august begynner høsttrekket mot de nordlige og vestlige delene av Afrika. Munk som overvintrer i Norge stammer fra populasjoner som hekker i sentrale deler av Europa. Den norske vinterbestanden har økt betraktelig i løpet av de siste tiåra, noe som også står i stil med trenden i Storbritannia. Denne økningen av vinterfugler skyldes trolig mildere vinterklima og bedre tilgang på mat. På foringsplassen liker den godt frukt og bær, men sitter også gjerne på en talgklump. Munken er en relativt ensartet grålig spurvefugl der hannene har svart og hunnene rødbrun kalott på issen.»
Fra fugleportalen Fuglevennen står det mye informasjon om hvor sangfuglen Munk er observert, med statistikk og bilder fra fuglevenner i Norge.
Nattergal (Luscinia luscinia) er en fugl i fluesnapperfamilien. Utseende: ca. 16 cm og 23 gram. Gråbrun med rødbrun stjert og diffust gråflekket bryst. Ungfuglene er spraglet over hele kroppen. Nattergalen er sky og holder seg godt skjult. Til tross for hva navnet skulle tilsi synger den hele døgnet. I Norge er den klassifisert som «nær truet». Den hekker kun sporadisk i Sør-Norge, vesentlig rundt Oslofjorden.

Fra fugleportalen Fuglevennen står det mye informasjon om hvor sangfuglen Nattergal er observert, med statistikk og bilder fra fuglevenner i Norge.
DYRELYDER 🦆🦫
Hør lyden av Møller her:
Hør lyden av Munk her:
Hør lyden av Nattergal her:
MOBILAPPER 🌳🌺
LENKER & REFERANSER 🔗↗️
Informasjonen på denne siden er skrevet og satt sammen av forskjellige referanser gjengitt i lenkene under her.
↗️ Enebakk Avis (31.03.2021) – Trym utvider tavleprosjekter … (PDF her)
↗️ Enebakk Avis (03.09.2020) – Dette er Enebakks kommunefugl … (PDF her)
↗️ Enebakk Avis (17.08.2019) – Oppfølging av klima- og miljøplan 2019-2023 …
↗️ NIBIO (02.02.2020) – Våtmarkene – oaser for fugler og insekter …
↗️ Miljødirektoratet (13.12.2012) – Nordre Øyeren naturreservat i Enebakk, Fet og Rælingen .. (PDF)
↗️ Siste sjanse (01.03.2006) – Viltkartlegging i Enebakk kommune … (PDF)
↗️ BirdID Nord University – Møller (Curruca curruca) …
↗️ BirdID Nord University – Munk (Sylvia atricapilla) …
↗️ BirdID Nord University – Nattergal (Luscinia luscinia) …
DOKUMENTINFORMASJON 📚
🔎 Denne artikkelen vedlikeholdes fortløpende og oppdateres når ny dokumentasjon,
forskning eller lokale historiske opplysninger blir tilgjengelige.
📅 Opprettet: 28.03.2022
|
🔄 Sist oppdatert: 10.07.2026
🖼️ Om illustrasjonene:
Historiske rekonstruksjoner på denne siden er utviklet for Ytterbygda
ved hjelp av kunstig intelligens, med utgangspunkt i historiske kilder,
arkeologiske funn og faglige vurderinger. Illustrasjonene er kunstneriske
rekonstruksjoner og må ikke oppfattes som fotografisk dokumentasjon.
RELATERTE TAVLER 🔗➡️
Her er listen med andre relaterte tavler. Da kan du lett manøvrere deg frem til andre tavler med tilvarende tema.
➡️ 123 Kattugle ved Tangenelva
➡️ 133 Våtmarkdeltaet Mjær
➡️ 134 Gråhegre ved Mjær
➡️ 135 Fiskeørn ved Mjær
➡️ 136 Toppdykker ved Mjær
➡️ 137 Enkeltbekkasin ved Mjær
➡️ 138 Storskarv ved Mjær
➡️ 141 Sangfugler ved Tangenelva
➡️ 144 Rørsanger ved Mjær
➡️ 145 Vipe ved Mjær
➡️ 146 Fossekall i Tangenelva
➡️ 156 Svaner ved Mjær
➡️ 161 Makrellterne ved Mjær/Våg
➡️ 162 Strandsnipe ved Mjær
➡️ 163 Stokkand i Våg
➡️ 165 Sivsanger ved Våg
➡️ 193 Kanadagås
➡️ 197 Lappugle ved Bråtan
➡️ 211 Granmeis
➡️ 212 Måkearter ved Våg
➡️ 213 Tjeld ved Våg
