030 Plasser og bruk av Vik

Gården Vik er først nevnt i skriftlige kilder fra 1578, men den ble trolig ryddet helt tilbake i gammelnorsk tid (1050-1350). Da var den delt inn i «Østigarden» og «Vestigarden». Etter Svartedaudens herjinger i perioden 1349-1350, ble gårdene igjen samlet under Vik gård.

I manntallet for 1664 er «prestens seter Langskog» nevnt som husmannsplass. Langskog var siden plass til Vik. Også Durud, som alt i 1575 er nevnt som plass av Enebakk prestegard, ble siden plass til Vik. Durud hadde vært egen gård før Svartedauden, og fortsatte å ha særskilt skyld ut på 1600/1700-tallet. Durud og Langskog var i 1701 oppført som plasser til prestegarden, men utover 1700-tallet ble de hørende til Vik.

I 1701 var 5 husmenn nevnt på plassene.
Tangen, Grav, Råkan, Kvernstua, og Ola Hansen på hovedgården Vik.

I 1775 hadde Vik hele 17 plasser.
Kvernstua, Bjørnholt, Myra, Bjerkeland, Durud, Setra, Bakken, Råkan, Bråten, Nygard, Østre og Vestre Grav, Holdtopp, Tangen, Langskog, Spaningen og Allermer.

I 1865 og i 1875, var det 22 plasser.
Langskog, Østre og Vestre Bråten, Andersrud, Sagbakken, Spanningen, Nygard, Myra, Setra, Kvernstua, Råkan, Allermer, Svensken, Øvre Grav, Tåjet, Bakken, Holdtopp, Tangen, Nedre Grav, Bjerkeland, Durud og Bjørnholt.

I 1891 var det 20 og i 1900 var det 19.
Dette var omtrent tallet på gjenværende husmannsplasser som ble solgt til selveie på 1920-tallet.

ARKEOLOGISKE FUNN 🦕🔎

GAMLE AVISOPPSLAG 🗞📰

LINKER & REFERANSER 🔗↗️

RELATERTE TAVLER 🔗➡️