217 Brennesle – Naturens grønne spiskammer

Under arbeid! – Ikke satt ut!

Brennesle (Urtica dioica) er kanskje den mest misforståtte planten i norsk natur. Mange kjenner den bare som ugresset som svir når man kommer borti den, men gjennom tusenvis av år har den vært en av menneskets viktigste nytteplanter. Den ga mat når vinterlagrene var tomme, fibre til klær og tau, næring til husdyr, medisin til syke og leveområder for utallige insekter. Der mange i dag ser en plante som bør lukes bort, så tidligere generasjoner en av naturens største gaver.

En plante som forteller historie

Hvorfor vokser det nesten alltid brennesle rundt gamle gårdstun, husmannsplasser og fjøs? Svaret ligger i jorden. Brennesle trives der jorden er rik på nitrogen og organisk materiale. Gjennom generasjoner har mennesker og husdyr beriket jorden rundt hjemmene sine, og nettopp derfor finner vi ofte store bestander av brennesle på steder hvor folk levde lenge før oss. Botanikere kaller den en kulturfølger – en plante som følger menneskene gjennom historien.

Kjennetegn

Brennesle tilhører neslefamilien og er en flerårig urt som vanligvis blir mellom 50 og 200 centimeter høy. Den blomstrer fra juni til september med små, grønnlige blomster som lett går under radaren. De mørkegrønne bladene har grove sagtakker, og både blad og stengel er dekket av små brennhår. Disse brennhårene fungerer som plantens forsvar. Når et hår brekker ved berøring, trenger en irriterende væske inn i huden og gir den velkjente sviende følelsen. Det er en enkel, men svært effektiv måte å beskytte seg mot planteetere på.

Vårens viktigste næringsplante

I dag kan vi kjøpe friske grønnsaker året rundt. Slik var det ikke før. Gjennom vinteren levde folk av lagret mat – tørket kjøtt, salt fisk, korn og rotgrønnsaker. Når våren endelig kom, var de første grønne plantene en etterlengtet kilde til ny næring. Brenneslen var blant de aller første som kunne høstes. De unge bladene inneholder store mengder jern, magnesium, kalsium, kalium, silisium, vitamin A, C og K, klorofyll og planteprotein. Derfor ble planten høyt verdsatt som en styrkende vårurt og omtales fortsatt av mange som naturens eget multivitamin.

Fra mat til medisin

I tidligere tider var skillet mellom mat og medisin langt mindre enn det er i dag. En plante som ga kroppen viktige næringsstoffer, ble også regnet som en legeplante. I europeisk folkemedisin har brennesle gjennom århundrer vært brukt for å:

• styrke kroppen etter vinteren
• støtte nyrer og urinveier
• virke urindrivende
• fremme kroppens naturlige utrensning
• støtte hud, hår og negler
• lindre revmatiske plager
• bidra ved sesongallergi hos enkelte

Roten har tradisjonelt vært brukt ved lettere vannlatingsplager knyttet til godartet prostataforstørrelse, mens frøene ble regnet som et styrkemiddel ved utmattelse og rekonvalesens. I dag forskes det fortsatt på plantens innhold av bioaktive stoffer og dens betennelsesdempende egenskaper. Selv om forskning pågår, er ikke alle tradisjonelle bruksområder tilstrekkelig dokumentert.

Mat fra grøftekanten

Når brennhårene ødelegges ved varme eller tørking, blir brenneslen en utmerket matplante. De unge skuddene brukes i blant annet: supper, pesto, gryter, te, brød, smoothies og tørket urtepulver.

Smaken minner om spinat, men er kraftigere og mer mineralrik.

Mer enn en medisinplante

Brennesle har gjennom historien vært en av våre mest allsidige nyttevekster. De sterke bastfibrene i stengelen ble brukt til klær, tau, fiskegarn og seilduk lenge før bomull ble vanlig. Stoff laget av brennesle kalles nettelduk. Røttene har vært brukt til gulfarging av tekstiler, planten har vært verdifullt husdyrfôr, og den har vært brukt som næringsrik gjødsel i hager og åkrer. Arkeologiske funn viser at mennesker brukte brenneslefibre allerede for over 5000 år siden.

En nøkkelart i naturen

Brenneslen lever ikke alene. Den er vertsplante for larvene til flere av våre vakreste sommerfugler, blant annet neslesommerfugl, admiral og dagpåfugløye. Den gir mat, skjul og leveområder for en lang rekke insekter og smådyr. Som flerårig plante binder den jorden, bygger opp humuslaget og bidrar til et rikt biologisk mangfold. Det vi ofte kaller ugress, er i virkeligheten en viktig brikke i naturens store samspill.

Folketro

I nordisk folketro ble brennesle regnet som en plante med beskyttende krefter. Den ble hengt over dører og i fjøs for å beskytte mennesker og husdyr mot onde makter, sykdom og ulykker. Mange mente også at planter samlet ved vårjevndøgn eller sankthans hadde ekstra stor kraft.

💡Visste du at?

• Brennesle har fulgt mennesket siden steinalderen.
• En plante kan leve i flere tiår gjennom sitt underjordiske rotsystem.
• Der det vokser mye brennesle, finner man ofte spor etter gammel bosetning.
• Stoff laget av brennesle ble brukt både av fattigfolk og kongelige.
• Nakne sommerfugllarver som spiser brennesle, blir senere noen av våre vakreste dagsommerfugler.
• Brenneslen er et godt eksempel på at en plante kan være mat, medisin, tekstil, gjødsel og leveområde – alt på én gang.

Et lite ord fra naturen

Vi mennesker har ofte delt plantene inn i nytteplanter og ugress. Naturen gjør ingen slik forskjell. Hver plante har sin plass og sin oppgave. Brenneslen minner oss om at det som ved første møte virker avvisende, ofte viser seg å være en av naturens største gaver. Den gir næring når kroppen trenger det, liv til utallige små skapninger og forteller historien om menneskene som levde her før oss. Kanskje er det derfor den fortsatt vokser ved gamle gårder og stier – som et grønt minne om samspillet mellom menneske og natur.

MOBILAPPER 🌳🌺

Dersom du er interessert i å lære mer om Fauna og Flora når du er ute på tur her i Ytterbygda, kan jeg anbefale deg å laste ned en app som du kan bruke for å artsbestemme planter og dyr du tar bilder av.
Mobilappen heter Artsorakelet og kan lastes ned for Android telefoner her eller for iPhone her.

GAMLE AVISOPPSLAG 🗞📰

LENKER & REFERANSER 🔗↗️

DOKUMENTINFORMASJON 📚

RELATERTE TAVLER 🔗➡️