049 Husmannsplassen Bråtanstua

Bråtan under Ubberud (også kalt Ubberudbråten) ble satt opp på slutten av 1760-tallet. Dateringen er noe usikker, men stua ble i hvert fall bygget før 1770. Låven og uthusene er revet og de siste fastboende forlot plassen i 1956. Hele området ble så beplantet med granskog.

Bilde 1 – Bråtanstua er i dag et turistmål for turgåere, sommer som vinterstid. Foto: 23.01.2020, Facebook.

Men denne plassen har hatt mange husmenn siden den ble satt opp. Her følger en liste med omtrentlige tall på hvem og hvor lenge det ble antatt at de bodde på plassen.

Husmenn og ca. periode i kronologisk rekkefølge

1785-1805 – Didrik Johannessen (1748-*), gift med Anne Haachensdatter (1757-*)
1805-1850 – Anders Persen (1780-*), gift med Inger Bergersdatter (1782-*)
1850-1858 – Halvor Andersen (1815-1891), gift med Anne Sophie Samuelsdatter (1819-1897)
1858-1865 – Amund Kristoffersen (1814-*), gift med Johanne Kristiansdatter (1816-*)
1865-1870 – Johan Theodor Samuelsen (1835-1888), gift med Anne Oline Larsdatter (1836-*)
1870-1875 – Kristoffer Kristiansen (1825-1904), gift med Inger Kristensdatter (1825-1901)
1875-1880 – Julius Edvardsen (1853-*), gift med Anne Toresdatter (1848-*)
Enkemann Johannes Pedersen (1802-1876) bodde her i 1875. Johanne Olsdatter (1830-1875) og Johannes Pedersen (1802-1876) døde her.
1880-1891 – Olai Kristiansen (1845-1933), gift med Gunhild Jakobsdatter (1845-*)
1891-1910 – Kristian Olsen (1863-1954), gift med Gunda Lovise Randine Kristiansdatter (1868-*)
1917-1956 – Karl August Hansen (1870-1949) gift med Martha Kristiansen (1893-1972).
Karl August Hansen tok navnet Bråthen etter stedet, så alle deres barn fikk Bråthen til slektsnavn. Barn: Anna f 1916, Kristian 1917-19, Dagny 1919-84, Kristian f 1921, Albert f 1923, Magda f 1926, Alf f 1928, Oskar f 1930, Ragnhild f 1933. Martha bodde i Bråten som enke helt frem til 1956.
1959-1960 – Åsmund Olsen (1928-2001), gift med Tilla Jensen (1930-1992)
1960-1970 – Arne Østby (1938-2000) gift med Ella Sellstrøm (1941-2017)

Skiforeningen restaurerte stua på slutten av 1970-tallet, etter at den hadde stått tom i noen år. Bråtanstua åpnet for vinterservering i perioden januar til påske i 1983. Skiforeningens lokalutvalg var vertskap her. Nils og Else Wiik stod for bevertning, dengang inne i stua. Her ble det til tider høy luftfuktighet, når kalde og svette skigåere stuet seg sammen inne i varmen.

Bilde 2 – Bråtanstua en vinterdag i 2006. Foto: Henning Bergersen/Enebakk historielag.

Her følger en kronologisk liste over forbedringer og aktiviteter fra 2018 til 2013

Det nye styret med Ole Larmerud som leder, fortsatte de fleste tradisjonelle aktivitetene. For å kunne fortsette serveringen ved Bråtanstua, ble det vedtatt å modernisere stua og legge til rette for utvidelse av serveringstilbudet.

2019 Aktiviteter:

Uteservering starter for fullt, servering alle søndager, bortsett fra 15.6. til 15.8.
Uteområdet ble utstyrt med bord med sittebenker og bål/bålpanner
Utvidet serveringstilbud gjennom kjøkkenvinduet
Prosjektering og planlegging av forestående arbeider
- Salg Bråtan 2019 = ca kr 20.000.

2020 Følgende arbeider ble utført av en nyetablert dugnadsgjeng:

Restaurering av uteboden
Totalrenovering av stua innendørs
Montering av mobil sag for produksjon av plank til bygninger og klopper
Bygging av Bråtanhuken (åpning 8.11.)
Bygging av Mjerskaugtårnet (innvielse 8.11.)
- Salg Bråtan 2020 = ca. kr 70.000.

2021 Aktiviteter:

Demontering av koia i Persroa og frakt til Bråtan
Omlegging av tak, ny pipe og nye takrenner på Bråtanstua
Fliskutting til løyper og uteområde
Etablering av ake-, ski- og sykkelbakke
Reising av Bråtankoia, nytt tak og gulv med isolasjon, åpen for alle hele året og anledning til overnatting
Salg Bråtan 2021 = ca kr 88.000.

2022 Aktiviteter:

Ferdigstillelse og åpning av Bråtankoia 6.3.
Første utegudstjeneste på Bråtan
Boring etter vann og egen vannpumpe for helårlig drift
Kurs i hjerte- og lungeredning
Prosjektering og finansiering, samt byggesøknad for nytt dobygg
Snauhogging og vedhogst
Støping av gulv og muring av vegger i kummen for doen i Bråtanskjulet
- Salg Bråtan 2022 = ca kr 80.000.

2023 Aktiviteter:

Friluftsgudstjeneste
Bråtanskjulet med ny utedo og to boder bygges og ferdigstilles
Åpning av Bråtanskjulet 5.11.

ARKEOLOGISKE FUNN 🦕🔎

Privat bruk av metallsøker
“En god rolleforståelse og et godt samarbeid mellom private metallsøkere og forvaltningen, er en forutsetning for at privat metallsøking kommer forskningen og fellesskapet til gode. Dette forutsetter tydelige retningslinjer som sørger for en enhetlig forvaltning i tråd med dagens lovverk.” Les regelverk her.

GAMLE AVISOPPSLAG 🗞📰

Her følger noen gamle avisoppslag som handler om denne tavlen eller tavlens tema. For å spare plass, er bildet klippet og limt for å komprimere relevant innhold.

Her følger en historisk skildring fra oppveksten på denne husmannsplassen på begynnelsen av 1900-tallet.

BRÅTAN
Familiens historie i Bråtan begynner med oldefar Kristian Olsen og hans Louise. De kom opprinnelig fra Kirkebygda og skrev husmannskontrakt på Bråten under Ubberud. Kristian var med i Thranittbevegelsen og skrev under på brev til kongen med bl.a. krav om bedring av husmennenes kår, bekjempelse av “brennevinsondet” og bedring av allmueskolene. Paret oppfostret 10 barn. I 1910 ble husmannskontrakten avsluttet og de kjøpte gården Ødegården (Øgærn på folkemunne) ved Nosavegen.

Bilde 3 – Originalfoto (sort/hvitt) av stua ble tatt 1959. Paret er Karl August Bråthen og hans Martha som er plassert inn i bildet. De overtok plassen etter husmann Kristian Olsen. Foto: Steinar Bråten, bildet er fargelagt og modifisert.

I 1916 giftet Kristians datter Marta seg med Karl August Hansen, opprinnelig fra Kristiania. De møtte hverandre som ansatte på Brevik/Ubberud. Det hender at det blir barn av slike møter, og i deres tilfelle ble det gjennom årene 9 barn, hvorav 8 levde opp. Familien tok navn etter plassen … Bråten. (De 3 yngste barna skriver etternavnet Bråthen) Husmannsvesenet var i endring mellom 1900 og 1930, og om Karl August tegnet ny husmannskontrakt er ikke bekreftet. Uansett arbeidet de begge på Ubberud. Han som smed/hovslager og hun som bl.a. medarbeider på gamlehjem. Mange av barna startet også sine yrkesaktive liv på Ubberud.

I Bråtan kom man inn på kjøkkenet via et lite vindfang, til høyre et lite kammers og rett fram stua. Det fantes også en liten jordkjeller for oppbevaring av poteter og andre matvarer. At denne kjelleren ble benyttet som soverom for barna er et usant rykte! Ryktet er overhørt brukt av guide på arrangert bygdetur. Ungene ble fort voksne og måtte i 14-15 års alder ut i bygda for å tjene til livets opphold. De eldste var ute av stua før de minste ble født.

Tvers over tunet lå låven innunder berget. Lengst til venstre lå fjøset med 3-4 kuer og en gris. Inntil låveveggen mot høyre utedoen, deretter ei rekke kaninbur, hønsehuset og til slutt vedskjulet.

Bilde 4 – Låven i Bråtan anno 1934/35 og jentungen som mater hønene er i dag (2019) eneste gjenlevende av de som vokste opp i Bråtan. Foto fra: Steinar Bråten.

Vann til dyr og mennesker ble hentet i gravd brønn i retning Solliplassen og fra bekken nedenfor stua. Når det var tørkesommer stolte de på et oppkomme, en ile, i skogen mot Ubberud til mennesker, og dyra ble sluppet i et myrområde i skogen. Ved til varme og matlaging ble hentet i den omkringliggende skogen.

På plassen dyrket de vesentlig poteter og korn. Hest ble lånt til onnene på Ubberud eller av naboen på Solliplassen. En del av kornet ble malt på kaffekvern og brukt i grauten. Familien plukket også mye bær til eget bruk og som de omsatte på Youngstorget i Oslo sammen med egg og poteter. En og annen kalv og kanin ble også byttet mot varer i butikken.

Bilde 5 – En større gjenforening av etterkommere av Kristian og Louise Olsen ble holdt sommeren 1958. Foto fra: Steinar Bråten.

Oppveksten i Bråtan var preget av mange plikter for ungene. I tillegg til deltagelse i arbeid på åkrene, skulle fjøsstell, vedsanking og vedkløyving utføres, samt at mindre søsken skulle passes. En slags avveksling ble det å gå til posthuset ovenfor Tangen bru, en drøy ekstratur om de ikke hadde skoledager.

Selv om oppveksten hadde vært tøff og kanskje ukearbeidet ute i bygda eller i Oslo et slit, søkte søsknene tilbake Bråtan i helger og høytider. Den siste av Bråten-familien flyttet fra Bråtan i 1956. En større gjenforening av etterkommere av Kristian og Louise Olsen ble holdt der sommeren 1958.

Historien om Bråtan er gjenfortalt av Steinar Bråten, og gjenlevende etter Karl August og Marta har godkjent bruken av bildene.

LINKER & REFERANSER 🔗↗️

RELATERTE TAVLER 🔗➡️

Her er listen med andre relaterte tavler. Da kan du lett manøvrere deg frem til andre tavler med tilvarende tema.
➡️ 095 Husmannsplassen Solli
➡️ 109 Husmannsplassen Dal
➡️ 110 Dragehula
➡️ 111 Dragåsen bygdeborg
➡️ 112 Sølvskjerpet i Mjerskaugkollen
➡️ 113 Oppmålingstårn Mjerskaugkollen
➡️ 118 Jettegryter Mjerskaugkollen
➡️ 120 Kristofferstein
➡️ 157 Allemannsretten
➡️ 166 Fangstgrop på Mjerskaug